Fra stat er du kommet, til stat skal du bli. Dagbladet tar til orde for en lovendring for organdonasjon som vil flytte etiske avgjørelser om sjel og kropp fra individet til staten. Hvem skal eie din kropp etter din død? Du eller staten?

I Dagbladets leder 2. januar løftes en av fjorårets dårlige nyheter: antallet organdonorer går ned i Norge. I løpet av de første ni månedene i 2016 døde 26 personer på sykehus i påvente av transplantasjon. Det allerede lave tallet organdonorer synker, litt uforståelig siden bare 4 % av befolkningen er skeptiske til organdonasjon. Dagbladets leder tar til ordet for en lovendring for å endre dagens system. De som ikke ønsker å være organdonorer må aktivt si ifra. Det betyr at norsk lov da vil legge til grunn at alle ønsker å donere vekk organene sine når de dør med mindre de aktivt har tatt stilling mot.

At dagens system ikke fungerer kommer tydelig frem fra tallene. Med så høy oppslutning i befolkningen burde ikke samtykke til organdonasjon være en stor utfordring. Men en ordning slik Dagbladets leder foreslår vil i sin ytterste konsekvens bety at vår kropper tilhører staten etter vår død. Det er uakseptabelt. Staten vil da ta monopol på en rekke etiske spørsmål som bør avgjøres av den enkelte.

Etiske avgjørelser om sjel og kropp skal tas av individet, ikke staten. Det eneste unntaket er hvis dette påfører stor skade på medmennesker. I spørsmålet om organdonasjon kan man argumentere for at det påfører skade på andre mennesker hvis det ikke er tilstrekkelig med donerte organer. Forskjellen er at mennesker kan velge å lege andre ved å bli organdonor, ikke påføre andre skade.

Vi trenger et nytt system. Senterungdommen foreslår at norske statsborgere ved fylte 18 år må ta et aktivt valg om å registrere seg som organdonor eller ikke. På den måten blir det den enkeltes valg. Det vil gjøre det lettere for pårørende, som slipper å gjette seg til den avdødes ønsker, i en situasjon hvor de pårørende mest sannsynlig opplever stor smerte og belastning.

Dagens system medfører for mye tvil om enkeltmenneskets valg. Den endringen Dagbladet forslår medfører for lite rom for enkeltmenneskets valg. Senterungdommen mener dette kan løses med respekt for enkeltmenneskets ønsker. Det er ikke staten som skal ta det valget for oss.

Det er behov for endring i systemet slik at vi kan øke antallet organdonorer og redde flere liv. Så lenge det finnes gode alternativer er det ikke nødvendig å rokke ved individets rett til å bestemme over egen kropp og egen sjel.

 

Ada Johanna Arnstad
Leder i Senterungdommen

Share This