Høyre og Frp bruker flittig ordet valgfrihet om regjeringens politikk. Legalisering av segway og lakrispiper er ifølge de blåblå selve definisjonen på valgfrihet. I virkeligheten begrenser regjeringen folkets valgfrihet. Når lensmannskontor og lokalsykehus legges ned bli livet utenfor regionssentrene så utrygt at det norske folk ikke lenger kan velge å bo utenfor byen. Derfor vil jeg komme med en etterlysning til den blåblå regjeringen: hvor ble det av valgfriheten?

Vi mennesker har ulike ønsker og behov. Noen vil bo midt i byen, noen i en forstad og andre på bygda. Jeg har vokst opp i en kommune med 20 000 innbyggere, som er en over gjennomsnittlig stor kommune i antall innbyggere. Jeg har også bodd i noen av de større norske byene. Muligheten min til å reelt kunne velge mellom å bo i hjemkommunen min og en større by vil drastisk endre seg med reformene regjeringen gjennomfører.

Når jeg velger hvor jeg vil studere, arbeide eller etablere meg, har trygghet mye å si. Deler jeg lensmann med 60 000 eller 300 000? Er ambulansen 10 minutter eller 2 timer unna? Hvor godt kjenner ordføreren min hverdag når han eller hun vedtar politikken som vil endre hverdagen min?

På ulike tidspunkt i livet vil jeg svare ulikt på disse spørsmålene. Selv om jeg ønsker å slå meg til ro i hjemkommunen, vil jeg fortsatt tilbringe noen år i Oslo. Med politikken regjeringa fører, vil jeg ikke kunne flytte hjem til bygda fordi makt, tjenester og arbeidsplasser konsentreres i byene. Det ville være uansvarlig og utrygt å bo med stor avstand til politi, helsevesen og politikere. Hvis det finnes deler av landet hvor jeg ikke kan påvirke beslutninger om min hverdag og ikke kan føle meg trygg, hvor er da valgfriheten min?

Jeg vil kunne velge. Det er en bra ting at ulike mennesker ønsker ulike ting; at noen vil bo i by og andre i bygd.  Vår velstand som nasjon bygges på at noen forvalter naturressursene som vi stort sett finner i regionene utenfor bykjernene. Vi trenger å avlaste boligmarkedet i byene. Hva er regjeringens logikk når de tar fra mennesker muligheten til å bo i by og bygd? Vi sparer ikke penger, det blir ikke færre byråkrater og tjenestene blir ikke bedre.

Bare ved å ta hele landet i bruk kan mennesker få valgfrihet i sin hverdag.  Det er viktigere enn segway og lakrispiper.

 

Av Ada Johanna Arnstad, leder i Senterungdommen
Publisert i Trønder-Avisa 21.11.2016

Share This