Regjeringa dyrker stordrift og sentralisering som et mål i seg selv. Regjeringa er som et lite barn på julaften, som bare setter pris på de største pakkene, uten å tenke på hva som er inni, sa leder Erling Laugsand når han åpnet Senterungdommens landsmøte.

Laugsand kritiserte regjeringens sentraliseringsiver i sin tale til Senterungdommens 67. landsmøte som åpnet på fredag.

Regjeringa påstår at dette er en lokaldemokratireform, men gir fylkesmennene oppgaven med å tegne opp kommunekartet.

– Nå gjør Høyre sitt beste for å gjeninnføre embetsmennenes makt. Men, Erna Solberg: Det skal vi bli to om! Dette er en kamp om folkestyret – og landsmøte – Valget om ett år kommer til å vise at folkestyret vinner!, sa Laugsand til trampeklapp blant de 176 delegatene.

Lederen kritiserte også regjeringen for å forlate generasjonsperspektivet i sin politikk. Prinsippet om å forvalte det vi har sånn at det kan overlates i bedre stand til de som kommer etter oss har tapt, spesielt i klimapolitikken og i økonomisk politikk.

Regjeringa setter verdensrekord i oljepengebruk, og hvis dette tempoet fortsetter vil det være tomt om 27 år, sa Laugsand, og fortsatte:

– Vi kan ikke fortsette å bruke opp sparepengene til de som kommer etter oss, fordi vi ikke klarer å prioritere godt nok i dag. Det er både uansvarlig og umoralsk. Regjeringa fortsetter å gi skattelette til de få som har mest, mens barn, barnebarn og fremtidige generasjoner må plukke opp regninga.

I følge Laugsand er det eneste sikre vi vet at vi må leve på en måte som forurenser mindre. Han tok også et oppgjør med Senterpartiets motvilje til å øke bensinprisene og sa at:

– De har misforstått hvorfor det er viktig å øke avgiftene på bensin og diesel. Det handler ikke bare om å få folk til å kjøre mindre bil. Politikken må motivere folk slik at transporten gjøres så miljøvennlig som mulig – med lave eller ingen utslipp.

Lederen av Senterungdommen tok også et oppgjør med stemplingen av Senterpartiet som populistisk. Han angrep politiske motstandere for å sove i timen når de mener at Senterpartiets standpunkt knyttet til EU og EØS er et resultat av populisme.

– Det er ikke utslag av populisme når vi er kritiske til EØS-avtalen og EU-prosjektet. Man skal ha fulgt særdeles dårlig med for å mene at dette er et nytt standpunkt der Senterpartiet jager etter en stemningsendring hos velgerne.

Hele talen kan leses her (sjekke mot framføring):

Gode landsmøte, kjære senterungdomsvenner! Det er så godt å se dere og så kjekt å være samlet her på Sola til Senterungdommens 67. landsmøte! Jeg vil spesielt ønske velkommen til dere som er på deres første landsmøte i Senterungdommen. Vi kan se frem til ei helg med utforming av ny politikk, harde politiske diskusjoner og ikke minst nye vennskap og godt samvær med senterungdommer fra hele landet.

Det er artig å være på landsmøte. Vi er et godt fellesskap. Men landsmøtet i Senterungdommen er også et VIKTIG møte. Det BETYR NOE hva vi diskuterer. Det BETYR NOE hvilke ideer vi har. Det BETYR NOE hva vi vedtar. Senterungdommen leder an når Senterpartiet utvikler sin politikk. Vi setter dagsorden. Vi blir lyttet til.

VI i senterbevegelsener er det klareste alternativet til regjeringas politikk. I helga skal vi utforme politikk som tar senterpartiet inn i regjering neste høst! Og når Trygve er på plass i regjering, skal vi være med å gjennomføre mye av den politikken vi vedtar på møtet nå i helgen.

Jeg vil starte med å feire noe som har skjedd siden forrige gang vi var samlet til landsmøte. Da 2015 var over ble det klart at Senterungdommen ikke bare hadde nådd målet om å passere 2000 medlemmer, vi har også passert FpU og tatt plassen som Norges tredje største ungdomsparti!

Jeg synes det forteller noe veldig fint om dagens norske ungdom at det ikke er de lettvinte populistløsningene til Fremskrittspartiet som appellerer, men den solide politikken til Senterpartiet. For ungdom er utvikling i hele landet og tjenester og arbeidsplasser nært folk viktigere enn billigere sprit og proffboksing.

Landsmøtet!

Om et år er stortingsvalget 2017 over, og den blåblå regjeringa vil forhåpentligvis være historie! Igjen har Senterpartiet inntatt regjeringskontorene, og startet med å bygge hele landet. Jeg håper og tror at landsmøtet om et år kan se tilbake på et fantastisk valgresultat for Senterpartiet, og at velgerne har støtta våre verdier og vår politikk.

Og like viktig: jeg tror Senterungdommen kommer til å være en av de viktigste bidragsyterne til valgseier i 2017. Alle vi i salen, og enda flere kommer til å ruuuule i skoledebattene, og overbevise tusenvis av ungdommer på valgtorg om at de bør stemme Senterpartiet.

Jeg mener Norge bør få en ny regjering med utgangspunkt i Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Politikken er best med tyngdepunkt i sentrum. Jeg mener at partier som mener det samme og har samme mål for politikken bør samarbeide. Jeg skal ikke blande meg i de interne prosessene i andre parti, men jeg mener vi har mye til felles med KrF. Så vil jeg gi en veldig klar beskjed – Senterpartiet er enten i regjering, eller i opposisjon til regjering.

For at vi skal oppnå valgsieer er det viktig at vi bygger organisasjon. Ikke fordi partiet er et mål i seg selv. Partiet er et redskap som vi bruker for å få gjennomslag for våre løsninger. Når flere blir med på laget får vi hardere og bedre diskusjoner, flere dyktige kandidater å velge mellom og flere som kan drive valgkamp for våre løsninger. Nå ligger vi like under medlemstallet for i fjor. Hvis alle står på ut året og verver 1 person hver, så klarer vi medlemsvekst i år også.

Dagens regjering fører en politikk som virker sentraliserende på alle områder. De dyrker sentralisering og stordrift som mål i seg selv, heller enn å se på resultatene. Regjeringa er som et lite barn på julaften, som bare setter pris på de største pakkene, uten å tenke på hva som er inni.

For at folk skal kunne leve gode liv, er det grunnleggende at de føler trygghet i hverdagen. En av de tingene som gir den tryggheten er at vi har lite kriminalitet og at det fins politi i nærmiljøene. Det er en hån mot sannheten når regjeringa prøver å fremstille den ekstreme sentraliseringa i politiet som en nærpolitireform. Det er ingen ting annet enn kriminalitet og utrygghet som kommer nærmere av at politiet flyttes lenger unna der folk bor.

Et av de fremste prestisjeprosjektene til den blåblå-regjeringa har vært kommunesammenslåinger. Kommunene har de siste par årene brukt nesten all kapasitet og energi, både administrativt og politisk, kjørt gode prosesser, hatt kostbare og krevende utredninger, involvert innbyggere og fattet kommunestyrevedtak. Da må det være en selvfølge at man skal respektere vedtakene og ikke gå inn for tvang.

Når man påstår at dette skal være en lokaldemokratireform, er det horribelt at det til slutt skal være fylkesmannen  som skal tegne kartet. Det er snart 200 år siden den demokratiske bondebevegelsen organiserte seg, stemte inn sine egne på Stortinget, og gjorde slutt på embetsmannsstaten. Nå gjør Høyre sitt beste for å gjeninnføre embetsmennenes makt. Men, Erna Solberg: Det skal vi bli to om! Det norske folk aksepterer ikke at byråkrater som ikke står til ansvar i valg skal overkjøre den lokale folkeviljen. Dette er en kamp om folkestyret – og landsmøte – Valget om ett år kommer til å vise at folkestyret vinner!

Regjeringas logikk henger ikke sammen. De påstår at vi må ha sammenslåinger for at kommunene skal løse flere og større oppgaver. Men hvorfor skal de ha tillit til at lokaldemokratiet kan løse flere og større oppgaver, når de ikke stoler på det de samme lokalpolitikerne mener om kommunesammenslåing?

Senterungdommen har tillit til folk og til lokaldemokratiet. Vi tror at folk som får tillit også tar ansvar. Vi tror at den som har skoen på vet best hvor den trykker. Lokalt selvstyre er ikke bare et mål i seg selv. Det gir også de beste løsningene. Det er innbyggerne i det enkelte lokalsamfunn som er eksperter på nettopp det lokalsamfunnet de lever i. Ikke et såkalt ekspertutvalg med eksperter som  regjeringa har håndplukka, sånn at Jan Tore Sanner er sikker på å få de konklusjonene han ønsker. Når flere partier, inkludert Venstre og KrFU tar til orde for tvangssammenslåinger, så viser det en forakt for folkestyret, en forakt for folk, og en frykt for at folk faktisk skal være med og bestemme.

Senterpartiet vokser på meningsmålingene. De andre partiene opplever oss som stadig mer relevante og farlige. Det gir en litt ny erfaring for oss som er i Senterungdommen i dag. En erfaring som de som var aktive på nei-sida i EU-kampen kan fortelle mye om. Nemlig at andre prøver å stemple oss, sette oss i bås og undergrave oss i større grad enn tidligere.

Bare den siste tida har vi fått høre at vi er bakstreverske, mot alt, ideologiløs, populister og nasjonalkonservative. Vi skal ikke la andres forsøk på stempling få oss til å forlate den politikken vi mener er riktig. Det er viktig at vi kan sakene våre godt nok til å kunne avvise alle disse forsøkene på stempling. At vi kan sakene våre godt nok til å snakke med selvtillit om våre gode løsninger.

Det er fremtidsretta, ikke bakstreversk å sørge for gode tjenester nært folk. Jeg tror aldri det vil gå av moten at folk får helsehjelp raskt når de er sjuke, uavhengig av hvor de bor. Jeg tror aldri det vil gå av moten at du får rask hjelp av politi eller brannvesen dersom det skjer en katastrofe, brann eller noe ulovlig. Selvsagt er vi mot reformene til regjeringa når de gir mindre av alt det vi er for! Dersom man ser på de politiske forslagene vi har fremmet i denne perioden, eller på det utkastet vi har til partiprogram så vil man se at vi har nok av reformer vi ønsker å sette i gang. Forskjellen er at disse springer ut av vår ideologi, fra senterideene, ikke fra stordrifts- og frimarkedsideologien til regjeringa.

Jeg har lyst til å bruke litt ekstra tid på dette med populisme. Særlig fordi vi ser i flere land rundt oss at populistiske bevegelser vinner frem, stort sett på ytre venstre og ytre høyre. Noen har forsøkt å stemple oss med at vi har blitt mer populistiske i det siste. Dette er uten rot i virkeligheten. Det er ikke utslag av populisme når vi er kritiske til EØS-avtalen og EU-prosjektet. Man skal ha fulgt særdeles dårlig med for å mene at dette er et nytt standpunkt der Senterpartiet jager etter en stemningsendring hos velgerne. Folkestyret taper når alt skal bestemmes i Brussel, slik også britene har gitt tydelig signal om. Det er hverken nytt eller populistisk at Senterpartiet mener vi må ha en viss kontroll med grensene. Dette er heller ikke i motstrid til at vi både ønsker økte midler til utviklingshjelp og å ta imot flere kvoteflyktninger. Det er ikke populistisk når vi sier nei til sentraliserende reformer som gir motsatt resultat av det vi ønsker oss for politikken.

Det er likevel interessant å dvele ved hvorfor populistiske bevegelser i andre land vokser. Jeg tror at eliten sin forakt for vanlige folk gir grobunn for populistiske bevegelser. Man ser både i USA og i Europa at skremmende mange trekkes til de politiske ytterpunktene både på høyre og venstre fløy. Folk som opplever at de blir forakta, oversett og ofra av en politisk elite. Vi skal la vanlige folk være med å bestemme. Det betyr ikke at vi skal snu kappa etter vinden og alltid prøve å være enige i det et tenkt flertall mener. Men jeg tror vi med solid forankring i vår ideologi og våre verdier kan være et alternativ for en del som ikke føler seg representert av de andre partiene. Vi må ta folk på alvor uten å presentere lettvinte populistløsninger. Nettopp derfor er det så viktig at vi er forankret i et tydelig sett av senterideer, om ansvar, fellesskap og forvaltning.

Jeg vil utfordre alle som mener vi er populister til å overvære en generaldebatt i Senterungdommen. De vil oppleve ungdommer fra hele landet som er har stort hjerte for sine lokalsamfunn, Norge og det internasjonale samfunn. Ungdom med et brennende engasjement for praktiske, politiske løsninger som kan gi folk en bedre hverdag. Ungdom opptatt av alt fra barnevern til matproduksjon, til industripolitikk, fra eldreomsorg, til utdanningspolitikk og bærekraftig forvaltning. Dette er ikke populisme, det er politikk!

Rundt oss ser vi en verden som er urolig og stadig mer kompleks. Det gir nye utfordringer for oss og de som kommer etter oss, enn det som har vært tilfellet så langt. Men i dette bildet, av uro og kriser, er det viktig at vi husker at det også er mange fremskritt som har lett for å drukne i det store bildet. Stadig flere har tatt steget ut av ekstrem fattigdom og over i en voksende middelklasse. Stadig flere får vaksiner og grunnleggende helsehjelp. Stadig flere får utdanning og ny teknologi knytter oss stadig nærmere hverandre.

Noen prøver å fremstille oss som at vi bare er opptatt av det som skjer i Norge. For et par uker siden mente Kristin Clemet i Civita at Senterpartiet er Norges mest nasjonalkonservative parti. Det er en merkelapp jeg ikke liker. Ja, den nasjonale dimensjonen er viktig for oss i Senterpartiet. Vi mener at nasjonalstaten danner den beste rammen for velferdsstat, gode fellesskap og folkestyre. Innenfor rammen av nasjonalstaten har folk fått stadig nye rettigheter, vi har løftet sammen og sikret både fellesskapsløsninger, individuelle rettigheter og mindretallsvern. Når det norske samfunnet blir mer mangfoldig med folk som har ulik bakgrunn er det viktig at vi finner frem til nye felles prosjekter. Felles prosjekter som knytter oss sammen og virker inkluderende slik at også de som kommer hit kan utvikle en norsk identitet, og oppleve at de er en del av det norske fellesskapet. I samarbeid mellom nasjonalstater mener vi også at vi finner den beste modellen for internasjonalt samarbeid.

Vi har sammen utviklet landet vårt til det det er i dag. Vi har bygd en trygg og liberal velferdsstat der målet er at alle skal ha like muligheter. Vi har forvaltet naturressursene slik at de kommer fellesskapet til gode. Og vi har utviklet folkestyret vårt og sørget for at vi fortsatt er herre i eget hus.

Landsmøte – ingen stempling fra politiske motstandere skal stoppe oss fra å si det: Vi er stolte over det vi har fått til. Vi er glade i Norge!

I Senterbevegelsen står vi midt oppe i et stort politisk utviklingsarbeid for tida, utforminga av nytt stortingsvalgprogram. Over hele landet så møtes partimedlemmer for å diskutere, argumentere, kanskje til og med kverulere og ikke minst komme med nye ideer til hvordan vi skal løse de utfordringene vi står overfor fremover.

En av de store utfordringene som det blir viktig for ungdom at Senterpartiet løfter er generasjonsperspektivet. Jeg tror de fleste her er godt kjent med at vi ønsker å forvalte det vi har slik at vi kan overlate det i bedre stand til neste generasjon enn da vi overtok. Jeg har vanskelig for å se at regjeringa har viet generasjonsperspektivet en eneste tanke med den politikken de fører.

Den kanskje mest underkommuniserte utfordringa handler om den høye oljepengebruken. I år er første gangen i norsk historie at regjeringen tar mer penger ut av fondet enn hva som ble satt inn. Regjeringa setter norgesrekord i oljepengebruk!

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 foreslår de å bruke 225 milliarder oljekroner. Uten oljepenger ville altså landet gått med 225 milliarder kroner i underskudd. På. Ett. År.

Det ble nylig skrevet i klassekampen at dersom veksten i oljepengebruk fortsetter i dagens tempo, så vil det være tomt allerede om 27 år. Det sier noe om hvor ekstrem veksten i oljepengebruk har vært under denne regjeringa. Det betyr at vi tapper VERDENS STØRSTE FOND med 710 millioner, HVER DAG! Om et kvart menneskeliv vil det være tomt.

Vi kan ikke fortsette å bruke opp sparepengene til de som kommer etter oss, fordi vi ikke klarer å prioritere godt nok i dag. Det er både uansvarlig og umoralsk. Regjeringa fortsetter å gi skattelette til de få som har mest, mens barn, barnebarn og fremtidige generasjoner må plukke opp regninga. Jeg tror alle partier må gå i seg selv når det gjelder å stramme inn pengebruken. Det gjelder også Senterpartiet. Jeg har store forventninger til at vi i programprosessen nå tør å ta noen tøffe og tydelige valg som peker i en mer ansvarlig retning. Enda hardere prioritering vil være sunt for politikken. Vi i Senterungdommen mener at vekst ikke er å forbruke mer, men å forvalte bedre. Forvaltninga vil bli enda bedre dersom vi tvinger oss selv til å begrense det stadig økende forbruket.

Jeg tror tiden er moden for et kritisk blikk på velferdsstaten. Kanskje det ikke er overflødige velferdstilbud som gratis lege for 17-åringer som er det viktigste nå, men faktisk å skape en velferdsstat som er bærekraftig over tid. Når budsjettene er under press, er det viktigere at velferdsstaten stiller opp for dem som trenger det mest, enn at alle skal få litt. Da tror jeg vi må tørre å diskutere innretningen og framtiden til noen av velferdsgodene som for eksempel barnetrygd og sykelønnsordning. Norge kan kutte sykelønnen til 80 % og fortsatt ha den mest generøse ordningen i verden! Og halvparten av mottakerne til barnetrygden setter den rett inn på konto.

Jeg tror nordmenn ikke er mest opptatt av å ha de mest generøse ordningene, men at det viktigste for dem er at velferdsgodene føles relevante, at de er bærekraftige over tid, og at vi har trygghet for å få hjelp når vi VIRKELIG trenger det.. Dette handler ikke bare om pengebruk, men også en velferdsstat som henger med i tida og har legitimitet i befolkningen.

Det andre viktige tema i generasjonsperspektivet handler om den grønne omstillinga vi skal gjennom. Det er vanskelig å spå om fremtida, men det er sikkert at vi må leve på en måte som gjør at vi forurenser mindre og at vi kommer til å trenge nye arbeidsplasser i grønne og bærekraftige næringer. Jeg forventer at Senterpartiet fremover kommer til å stå for et klart alternativ for hvordan vi skal få ned klimautslippene og frem disse grønne arbeidsplassene. Et klart alternativ for hvordan vi skal gå fra bruk av svart til grønt karbon.

Senterungdommen mener at den grønne omstillinga må bidra til bedre sosial og geografisk fordeling. Nettopp derfor er det så viktig at VI kommer opp med løsningene! Det virker ikke som omsorgen for denne fordelinga er spesielt stor hverken hos Høyre/FrP eller de som gjerne kaller seg for klimapartier. Vi må bruke markedet som et virkemiddel slik at de grønne løsningene kan vinne frem i konkurransen. Da må det også koste mer å forurense. Jeg er uenige med Senterpartiet når de nå går mot en økning i drivstoffavgiftene. De har misforstått hvorfor det er viktig å øke avgiftene på bensin og diesel. Det handler ikke bare om å få folk til å kjøre mindre bil. Folk skal fortsatt komme seg til og fra jobb, levere i barnehagen og delta på fotballtrening og korpsøving – og varer skal fortsatt fraktes. Det er ikke transport som er problemet – men at det er billig å forurense. Politikken må motivere folk slik at transporten gjøres så miljøvennlig som mulig – med lave eller ingen utslipp. Derfor er det feil å holde bensinavgiften lav – Tvert imot burde avgiftene økes enda mer for å gjøre biodrivstoff konkurransedyktig. Senterungdommen skal stå opp også for de upopulære løsningene som trengs i den grønne omstillinga.

Senterungdommen er Senterpartiets gullbeholdning. Det vi mener i Senterungdommen er viktig. Det du sier i en generaldebatt eller programdebatt på landsmøte nå i helga er viktig. For vi leker ikke politikk. Vi jobber knallhardt med praktiske løsninger som vil bringe samfunnet framover. Våre vedtak blir nasjonal senterpartipolitikk, og gjennom arbeid i storting og regjering blir det nasjonal politikk. For vi er ikke bare idealistiske, vi er også grundige, kunnskapsrike og praktiske. Vårt mål er ikke politisk spill, men handling og resultater.

Når Senterpartiet nå løfter fanen høyt for mer praktisk læring i skolen, så er det etter en tydelig påvirkning fra oss i Senterungdommen. Når partiet jobber med grønne løsninger i sitt forslag til alternativt statsbudsjett, så vet de at vi følger nøye med og protesterer om de ikke leverer bra nok.

Senterungdommen skal være det klare førstevalget for ungdom som ønsker å påvirke samfunnsutviklinga. Vi har nærmere 200 ungdommer som er unge folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting over hele landet. I Nordland har vi landets yngste fylkesråd som er senterungdom og i Møre og Romsdal har vi landets yngste leder for et fylkesutvalg. Vi får ikke disse posisjonene som en gave fra partiet. Vi får ansvar fordi vi har dyktige kandidater som har bevist gjennom hard og målretta jobbing at de fortjener ansvar. Vi har unge kommunestyrerepresentanter spredt rundt i alle landets fylker. Ungdommer som får tillit til å være politiske ledere i sine lokalsamfunn. De fortjener en applaus!

Senterungdommen er en fantastisk møteplass som gir vennskap for livet. Men det er også en skole. Det er ikke uten grunn at hele dagens arbeidsutvalg i partiet har sin bakgrunn i Senterungdommen. Det er ikke uten grunn at vi finner Senterungdommer helt i toppen på en rekke lister i stortingsvalget. Jeg gleder meg allerede stort til landsmøte i Senterungdommen neste år. Da skal vi fylle en hel benk med Senterungdommens stortingsrepresentanter.

Kjære alle sammen: Jeg har hatt æren av å være leder for Senterungdommen de siste tre årene, og nå er dette siste gang jeg holder leders tale. Med hånda på hjertet kan jeg si at det har vært verdens beste jobb. Det har vært meningsfylt å få lov til å jobbe fulltid med å realisere senterungdomspolitikk. Jeg har fått reist over hele landet og møtt engasjerte ungdommer som brenner for å skape politiske resultater. Jeg har fått så mange vennskap og opplevelser jeg vil ta med meg resten av livet. Derfor vil jeg helt til slutt bare si tusen takk for den tilliten dere har vist meg. Jeg ser frem til et godt landsmøte!

Share This