Klima var stikkordet for behandlingen av statsbudsjett i fjor høst. Uheldigvis har det ikke vært den positive driveren for budsjettet som det burde være – det har blitt en negativ sak. Hvor det burde vært enighet, langsiktighet og forutsigbarhet har det vært kaos og smålighet. Det er litt av en avsporing.

Klimautfordringen er nettopp det – en utfordring. Men det gir oss mange muligheter. Norge som nasjon har gjort oss bemerket gjennom vår evne til å bruke naturressursene – som sjøfartsnasjon, fiskenasjon og oljenasjon. Nå er det tid for den nye epoken hvor Norge skal være en fornybarnasjon. 

Vi har et fantastisk utgangspunkt. Derfor er det trist å se at det grønne skiftet er blitt redusert til noen øre og kroner i avgift. Vi står foran store muligheter men oppfører oss som det er en stor ulempe. Senterungdommen ønsker å øke avgiftene på drivstoff men da må vi ta høyde for geografiske og sosial forskjeller i landet vårt. Drivstoffavgiften som er foreslått er urettferdig. Om du tjener 5 millioner eller 500 000 i året vil du få den samme avgiften. Om du er avhengig av bil eller om kan bytte til T-bane så vil du få den samme avgiften.

Regjeringen med støttepartier har valgt å bruke avgifter og pisk i klimapolitikken. I en avveining mellom pisk og gulrot velger Senterpartiet gulrot fordi vi ser hvor urettferdig det er å bruke pisk, både sosialt og geografisk. Vårt alternativ er å sette langsiktig mål for bruk av biodrivstoff og kutt i næringstransport – tiltak som virkelig monner. Vi som samfunn kan bidra over en differensiert skatt i stedet for flate avgifter som rammer alle like hardt. 

Jeg gleder meg til å se Norge som fornybarnasjon. Men så lenge vi kan nå målet uten å øke forskjeller mellom folk, velger Senterungdommen alternativet: en klimapolitikk som utjevner forskjeller i stedet for å øke forskjeller! 

Ada Johanna Arnstad, leder i Senterungdommen

På trykk i Nationen 04.01.17

 

Share This