Målet med norsk forsvarspolitikk er å hevde norsk suverenitet og sikre nasjonale interesser. Dette forutsetter et folkeforsvar som er til stede i hele landet, med egne kapasiteter på land,i luft og til havs. Senterungdommen mener det er viktig med et sterkt NATO med fokus på si primæroppgave som forsvarsallianse, og mener Norge fortsatt skal basere sin forsvars- og sikkerhetspolitikk på medlemskapet i NATO samt aktivt arbeid i FN.
Norge har en viktig geopolitisk plassering og en kysset som er rik på naturressurser. Vi ser en økende interesse i nordområdene, fra både allierte og andre stormakter. Denne interessen gjør at Norge må styrke sin rolle som NATO i nord.
Løsninger:
- En langsiktig finansiering av Forsvaret som sikrer et sterkt forsvar og som oppfyller forpliktelsene våre til NATO , dermed bevilge 2 prosent av BNP til Forsvaret innen 2023 .
- Styrke alle forsvarsgrener, med særlig vekt på Hæren og Heimevernet.
- Gjenopprette Sjøheimevernet.
- Sikre helikopterstøtte til hæren.
- Videreføre den allmenne verneplikten, samt øke antall vernepliktige fra dagens 7500 til minst 11 000 i året.
- Trapp opp arbeidet med å minske rask utskifting av personell for å holde på kompetanse og styrke den operative evnen.
- Eventuelle norske bidrag i utlandet skal avgjøres i Stortinget, og bygge på vedtak i NATO eller FN.
- Veteranoppfølgingen etter avsluttet tjeneste i internasjonale operasjoner må styrkes og forlenges, både for militært, politi og sivilt personell.
- Redusere stabs- og administrasjonskostnadene i Forsvaret til fordel for operativ virksomhet.
- Styrke cyberforsvaret videre til en sterk og innovativ enhet og etablere et digitalt grenseforsvar.
- Være forbeholdene med å inkludere flere medlemsland i NATO.
- Det skal kreves sluttbrukererklæring på alt våpen og ammunisjon som eksporteres ut av Norge.
- NATO-soldater som er stasjonert på norsk territorium skal forbli rotasjonsbasert.