6. - 9. juni i år har omtrent 450 millioner europeere muligheten til å gå til stemmelokalene og delta i valget til et av Europas minst demokratiske parlament- Europaparlamentet. Tilsammen skal det velges 720 representanter fra EUs 27 medlemsland. Senterungdommen er glad for at Norge ikke er et av disse.
Selv om representantene velges fra sine respektive hjemland, representerer de ikke hjemlandene sine i Europaparlamentet. De representerer sine europeiske partigrupper. Partigrupper som for øvrig stadig endres. Parlamentet har dessuten begrenset myndighet. EUs lover og budsjett vedtas i en lovgivningsprosedyre hvor beslutninger må fattes av parlamentet og ministerrådet i fellesskap.
Over hele Europa ser vi et fravær av engasjement om Europaparlamentet. Både fra velgernes side, men også fra parlamentarikerne. Ved forrige EU-valg oppnådde man en valgdeltakelse på 50,66%, som var det høyeste på over 20 år! Det er også problematisk at EU-parlamentarikere ikke møter til debatter i Europaparlamentet, en tendens man har sett i flere år. For Senterungdommen, fremstår EU-parlamentet i dag mer som en pensjonsordning for avdanka nasjonale politikere, enn en demokratisk institusjon, valgt inn for å fremme den europeiske befolkningens interesser. For Senterungdommen fremstår dette som en erkjennelse fra europeiske velgere og EU-parlamentarikere, om at Europaparlamentet har begrenset myndighet.
EUs (u)demokratiske institusjoner ville slått ytterligere hardt utover Norge. Som et relativt lite land i europeisk sammenheng, ville vi antakelig fått 15 seter i parlamentet, det samme som Danmark. Det er knappe 2% av alle representantene. Disse vil i tillegg ikke hatt som oppgave å kjempe for norske interesser, men å legge opp til en “one size fits all”-politikk for hele EU. De norske interessene hadde måttet blitt kjempet frem av regjeringen i ministerrådet. Siden landenes folketall spiller inn på vedtak i ministerrådet, ville det også her vært vanskelig å få gjennomslag for norske interesser. Dette har våre nordiske naboer fått kjenne på når EUs skogspolitikk skal utformes. Norden har mye skog og lite folk, og må derfor gjennomføre avskogingstiltak laget for land med lite skog og mye folk.
Samtidig har vi sett en stadig mer høyrepopulistisk dreining i Europa. Stadig flere land får høyrepopulistiske regjeringer. Dette gjør igjen EUs ministerråd mer høyrepopulistisk. Spesielt skummelt er det at høyrepopulismen er sterk, eller er på fremmarsj, i sentrale EU-land som Italia, Polen, Nederland, Frankrike og til dels Tyskland. Dette er land med sterke stemmer når EUs utvikling skal bestemmes.Meningsmålinger og prognoser viser også at det er stor sannsynlighet for at høyrepopulistiske partier vil få økt oppslutning i EU-valget. Dette kan føre til en negativ utvikling på viktige samfunnsområder, og ikke minst over klima- og miljøpolitikken som føres i EU. Senterungdommen ønsker derfor å understreke viktigheten av at norsk politikk bestemmes av norske folkevalgte med utgangspunkt i norske vilkår, og ikke pensjonerte politikere og byråkrater i Brussel.
Senterungdommen mener at:
- Norge fortsatt skal stå utenfor den europeiske union
- Det er viktigere enn noen gang at Norge står utenfor EU
- Det er bra for norsk suverenitet og samfunnsutvikling at nordmenn ikke skal stemme i EU-valget
Resolusjon innsendt av IU, vedtatt av sentralstyret i Juni 2024