Vi har sett starten på eldrebølgen, og mangelen på helsearbeidere vil bare øke i årene som kommer. Dette går ut over helsesikkerheten til befolkningen. Ifølge SSB vil vi mangle over 18 000 helsefagarbeidere og 28 000 sykepleierene innen 2035. Ingen ønsker å velge en utdanning der stort arbeidspress, frafall, overtid og følelsen på å ikke strekke til er daglige bekymringer. Vi trenger derfor mer og riktig kompetanse for å bevare sikkerheten i hele Norge. Allerede nå merker vi konsekvensene av mangelen på helsearbeidere, skal vi klare å forsyne oss selv med arbeidskraft i fremtiden må vi gjøre grep i dag!
Skal vi rekruttere sykepleiere i fremtiden må bo- og reiseutgifter til sykepleierstudentene bli dekket av utdanningsinstitusjonen. Å legge til rette for desentraliserte utdanningstilbud, og helsearbeidere som ønsker å jobbe i distriktet, er nøkkelen for levende bygder med selvforsynende arbeidskraft. Ikke bare er det bærekraftig for kommunene som mangler kompetanse, det styrker kommuneøkonomien som i dag har overforbruk på dyre vikarbyrå.
Under Solberg sin regjering ble det innført karakterkrav i norsk og matematikk på sykepleierstudiet. Intensjonen var å sikre at studentene skulle være faglig kompetente for å komme seg gjennom studiet. Som student blir man kontinuerlig vurdert, og om du stryker på en eksamen blir du heller ikke sykepleier. Det eneste karakterkravet gjør er å hindre motiverte studenter i å starte på utdanningen. Å ta bort dette kravet går ikke ut over pasientsikkerheten.
Mangelen på spesialsykepleiere i Noreg er stor. Flere må ta videreutdanning for å kunne sikre den kompetansen vi trenger for at pasientsikkerheten ikke svekkes. Likevel er det få som får økonomisk uttelling for videreutdanningen, som mange andre yrker får. Mangelen på videreutdanning fører også til hemming av ny forskning, da det blir mindre forskerkompetanse og doktorgrader til å gjennomføre kvalitetsutvikling av faget. Vi bør derfor kompensere spesialsykepleiere med master på linje med andre.
For å møte fremtidens utfordringer trenger vi bedre oppgavefordeling i hele helsesektoren. Pleie og prosedyrer på sykehus må inngå i pensum for helsefagarbeidere i større grad, slik at man kan utnytte ressurser bedre. Rapportskriving og andre elektroniske meldinger bør ha større fokus i opplæringa til helsesekretærer. Mer kompetanse kan lette på oppgavene til sykepleierne, som f.eks. St. Olavs Hospital og Vestre Viken HF allerede gjør idag. Dette gjør det mer attraktivt å velge helsesektoren, det er mer effektiv og bedre for både ansatte og pasienter.
Senterungdommen vil:
- At alle kostnader som bo- og reise under praksis skal dekkes av utdanningsinstitusjonen
- At vi skal fjerne karakterkravene i norsk og matematikk på sykepleierstudiet
- At vi skal vurdere om sykepleierstudenter skal få lønn under praksis
- At praksisplasser for helsearbeidere er kvalitetsikret
- Innføre krav om sykehuspraksis i minimum 12 uker i lærlingtiden for lærlinger i helsefagarbeiderfaget
- Legge til rette for at flere tar videreutdanning som spesialsykepleiere med viktig fagkompetanse, og får økonomisk uttelling for kompetansehevinga på lik linje som andre med masterutdanning
- Styrke kompetanse til helsefagarbeidere innen prosedyre og pleie i sykehus med hensikt å bedre oppgavefordelingen
- Styrke kompetansen til helsesekretærer innen rapportering i spesialhelsetjenesten med hensikt i å bedre oppgåvefordelinga
- At grunnlønna til sykepleiere og andre helsearbeidere skal økes
- At regjeringen legger til rette for sunn kommuneøkonomi med handlingsrom for å yte trygg og god helsehjelp i hele Norge
Innsendt av resolusjonskomiteen
Vedtatt av landsmøtet 2023