Det ble i 2014 gjort endringer i utlendingsforskriften med formål om at barnets beste skulle bli tillagt større vekt enn tidligere. Dette innebærer blant annet at lengden på barnets opphold i Norge og barnets alder skal veie tungt i spørsmål om utsending. Til tross for denne endringen er det fremdeles mange eksempler på avveininger som fremstår som urimelige.
Dette er nylig aktualisert med saken til Mustafa Hasan. Hasan kom til Norge som 6-åring, har gått på norsk skole siden han begynte i 1. klasse og har bare et halvt år igjen av videregående skole. Han har nylig fylt 18 år og har fått utreisefrist, noe som har blitt begrunnet med innvandringsregulerende hensyn gjennom utlendingsloven og utlendingsforskriften.
Senterungdommen mener at barnets beste og humanitære hensyn skal veie tyngre enn innvandringsregulerende hensyn i utlendingssaker som involverer lengeværende asylbarn. Alle mennesker har et grunnleggende behov for å høre til og føle seg trygge. For Senterungdommen er det selvsagt at barn som har levd store deler av livet sitt i Norge, burde få oppleve den tryggheten og friheten de har krav på her. Frem til utlendingsnemndas praksis er gjennomgått, må retursaker av lengeværende barn må settes på pause.
Senterungdommen mener:
- At hensynet til barnets beste, barnets alder og tilknytning til Norge må tillegges større vekt i saker om tilbakekall av oppholdstillatelse enn praksisen er i dag
- At alle retursaker som gjelder lengeværende asylsøkende barn settes på pause frem til det er gjennomført en gjennomgang av Utlendingsnemndas praksis i disse sakene.
- At regelverket om oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket må presiseres for å sikre at alder tillegges vekt i saker som gjelder ungdom som har fylt 18 år, men fortsatt er sårbare på grunn av ung alder og at de er i barnevernets omsorg.
Vedtatt av Senterungdommens sentralstryret februar 2021.