I løpet av de siste to tiårene har industrien og aktiviteten knyttet til «mining» fått stadig større plass i samfunnet. Kryptovaluta er et uregulert betalingsmiddel,opprinnelig tiltenkt som en fri, digital valuta, som ikke skulle være regulert av ulike lands sentralbanker.
I dag er ulike kryptovalutaer, som Bitcoin, Ethereum og Tether, blitt renespekulasjonsobjekter, for investorer og andre som ønsker å tjene raske penger. Enkelte bedrifter i noen land, tillater kryptovalutaer som pengevaluta for kjøp av varer og tjenester, uten at det er regulert av myndighetene.
Samtidig som kryptovaluta har bredt om seg i verden, kommer det stadig nyhetssaker om hvordan såkalt «mining» av de ulike sortene, krever enorme mengder energi, og bidrar til store økninger i klimagassutslipp.
I en digitalisert verden har vi behov for flere steder å lagre all dataen vi produserer,både i form av egne personopplysninger hos offentlige instanser, og ulik informasjon som lagres av teknologiselskaper. Det vil være en fordel for Norge å kunne lagre data fra offentlige instanser i datalagringssentre på norsk jord. Men av hensyn til arealet og jorda vi har tilgjengelig, må etableringen av slike sentre veies opp mot samfunnsnytten det gir. Datalagringssentre som etableres, og sluker all tilgjengelig strømproduksjon, uten å ha noen reell nytteverdi, kan ikke tillates.
Senterungdommen vil:
- Forby «mining» i Norge
- Jobbe for å etablere et internasjonalt regelverk for kryptovaluta
- Stanse etableringen av datalagringssentre på norsk jord, som ikke har noen reell nytteverdi.
- Kommuner som befinner seg i samme strømregion, skal kunne legge ned veto mot utbygginger som tar opp uforholdsmessig mye av den tilgjengelige kapasiteten.