Forhandlingene rundt datahandelsreglene startet 13. mai 2019. Det har også vært tre nye runder med forhandlinger etter dette. Målet med dette regelverket er å redusere betydningen av landegrensene ved elektronisk handel og øke gjennomsiktigheten. Dette vil føre til full liberalisering av den digitale økonomien.
I april 2019 sendte 315 ulike sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele verden brev til land i forhandlingene. Nei til EU er eksempel på en av disse organisasjonene. Brevet beskriver problematikken med de pågående forhandlingene og ber landene avslutte forhandlingene.
Det har i forhandlingsrundene vist seg at vinnerene med datahandelsreglene vil være store teknologiselskap som Google, Amazon og Facebook, og de store taperne vil være utviklingslandene. I verste fall kan dette hemme deres utvikling av egen teknologisk økonomi og politikk i fremtiden. I tillegg vil ulikheten mellom land øke i stor grad som resultat.
Datahandelsreglene foreslår også flere måter å begrense skatteforpliktelsene de store teknologiselskapene skal ha i landene de leverer tjenester. Dette er i strid med hva Senterungdommen mener og Norge må jobbe for et regelverk som vil skattlegge verdiskapning som foregår i Norge. Det skaper problematikk i alle land i verden hvis teknologigigantene har monopol på det teknologiske marked. Dette fremmer ikke entreprenørskap, innovativitet eller muligheter for små og mellomstore bedrifter.
Det er heller ikke avklart i forhandlingene hva som skjer med persondata, datalagring, eierskap til stordata og vern av personsensitiv data. I følge Handelskampanjen krever USA 1) Forbud mot toll på elektroniske overføringer, 2) krav om fri flyt av data over grenser, 3) forbud mot krav om nasjonal/regional datalagring og 4) forbud mot krav om teknologioverføring. Dette er krav som ikke er mulig å oppfylle uten å redusere norsk beredskap.
Norges utenriksminister, Ine Eriksen Søreide, svarte i juli 2019 på spørsmål angående Norge sin posisjon i forhandlingene. Her svarte Søreide at det var viktig for Norge å ivareta de minst utviklede lands interesser i forhandlingene. Brasil, Afrikagruppen og flere utviklingsland er motstandere til disse forhandlingene. Derfor mener Senterungdommen den beste måten å ivareta deres interesser er å trekke seg fra forhandlingene.
Senterungdommen mener:
- Norge må trekke seg ut av forhandlingene om e-handelsregler slik de foreligger i dag.
- Norge skal ikke inngå eventuelle nye forhandlinger om e-handelsregler før man tar hensyn til utviklingsland og deres teknologiske utvikling.
- Norge skal sette personvern og beredskap før kommersielle interesser ved inngåelse av handelsavtaler.
- Alle selskaper som tilbyr tjenester rettet mot norske innbyggere, eller som tjener penger på bruk av informasjon om norske innbyggere, skal skatte i Norge.
Vedtatt av Senterungdommens Landsstyre oktober 2020.