Senterungdommen mener at norske folkevalgte skal styre Norge, og arbeider for å reforhandle EØS-avtalen. All den tid Norge er tilknyttet EU via EØS-avtalen, skal Senterungdommen være en tydelig stemme for å ikke ta inn EU-lover og direktiver som ikke gagner norske interesser. Senterungdommen mener at våre egne folkevalgte organer skal bestemme hva som er riktig for Norge, gjennom å lytte til folk, fagfolk og næring - og mener at Norge skal kreve unntak fra endringer i EUs bygningsenergidirektiv.
Innen 2050 har EU vedtatt at de skal bli klimanøytrale. Dette gjelder også for bygninger, hvor alle bygg i EU skal være energieffektive og karbonnøytrale innen 2050. For å nå dette målet har EU revidert bygningsenergidirektivet, med et forslag om at alle boliger skal ha minimum energiklasse E innen 2030, og D innen 2033.
Ifølge Huseiernes landsforbund, vil dette direktivet gjelde omtrent 200 000 norske husstander, og prisen vil sannsynligvis ligge et sted mellom 0,5 - 1,5 millioner kroner for disse husstandene. Totalen av disse investeringene vil til sammen komme på 1733 milliarder kroner, altså like mye som det norske statsbudsjettet for 2023. Det er urimelig, og ikke minst svært usannsynlig at dette kan gjennomføres.
Det er helt klart viktig at man moderniserer og gjennomfører ENØK-tiltak som bidrar til energieffektivisering og et bedre klima. Men vi kan ikke gjøre det på en måte som gir urimelig høye kostnader for norske huseiere, og som truer det norske tradisjonshåndverket. Senterungdommen mener at staten bør ta en aktiv rolle for å sikre at norske bygninger blir mer energieffektive, både gjennom egne forskrifter og gode økonomiske insentiver.
Senterungdommen mener at:
- Norge må få unntak fra endringene i EUs bygningsenergidirektiv.
- Energieffektiviseringen skal ikke gå på tvers av norsk håndverkstradisjon.
- Energieffektivisering og klimatiltak skal ikke påføre urimelig høye kostnader for huseiere.
- Energibehov og utslipp knytta til byggematerialer må sees i sammenheng.
Vedtatt av landsstyret april 2023