Svalbardpolitikken skal kjennetegnes ved kontinuitet og forutsigbarhet. En forutsigbar forvaltning av Svalbard bidrar både til trygghet for befolkningen og til stabilitet i regionen. Ett av hovedmålene i svalbardpolitikken er opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen. Selv om Svalbardtraktaten hindrer Norge fra å innlemme Svalbard som et eget fylke, er det fortsatt store muligheter for utvikling innenfor næringsliv, turisme, høyere utdanning og forskning, med mer. Det er viktig at Svalbard også er en del av det grønne skiftet i samfunnet. Når kulldriften nå fases ut er det viktig med en satsing både på fornybar energi som vindkraft og hydrogen, og på fremtidsretta løsninger for lagring av energi og oppvarming av Longyearbyen som f.eks. geotermoser. Videre blir utdanning, arbeidsplasser og boligtilbud også viktig for å videreutvikle Svalbard som et attraktivt sted å bo og leve. Ved å øke attraktiviteten ved Svalbard som bosted vil en samtidig bidra til å øke turistnæringen. For å sikre en god utvikling i fremtiden trengs det politiske grep som fortsatt sikrer attraktivitet og trygghet på Svalbard.
Fiskevernsonen ved Svalbard (Svalbardsonen) ble opprettet i 1977 og strekker seg 200 nautiske mil ut fra grunnlinjen ved Svalbard. Det er Norge som fastsetter fiskerireguleringer i dette området, og formålet med opprettelsen av sonen var først og fremst å oppnå kontroll med fisket i området og forhindre overfiske. EU utfordrer nå Norges suverene rettigheter ved å ha tildelt seg selv en egen kvote på torsk og snøkrabbe for 2021. Dette er uakseptabelt, da det er Norge som har enerett til å regulere fisket i fiskevernsonen.
Senterungdommen mener at:
- Svalbardtraktaten skal ligge til grunn for Norges politikk rettet mot Svalbard
- Det må sikres strategisk eierskap til sikkerhetspolitisk viktig eiendom, infrastruktur og næringsvirksomhet på Svalbard
- Norges suverenitet over Svalbardsonen ikke skal svekkes, og at Svalbard må integreres tettere inn i Norges politikk for nordområdene og Arktis
- Arbeidet med klimatilpasning på Svalbard må styrkes, blant annet for å redusere skredfare, hindre skade på samfunnskritisk infrastruktur og sikre videre grunnlag for naturmangfold, næringsliv og turisme
- Det må skapes alternative grønne arbeidsplasser på Svalbard, og på sikt utfase kulldrift til energi og oppvarming
- Funnene i konseptvalgutredningen for Longyearbyen havn må følges opp, og landstrøm må vurderes som et tiltak for framtidig grønn turisme
- Det må sikres gode reiseforbindelser mellom Svalbard og fastlands-Norge
- Universitetssenteret på Svalbard og Svalbard folkehøgskole må styrkes, og at det må legges til rette for at de kan tilby et enda bredere utdanningstilbud slik at personer med flere interesser og fagretninger skal kunne studere på Svalbard
- Det må legges til rette for at det bygges nok nye boliger på Svalbard, med mål om å unngå for høye leiepriser
- Postens pakketillegg for pakker til og fra Svalbard må fjernes, og andre særegne skatter og avgifter for Svalbard skal ikke økes.
- Det bør etableres et testsenter for arktisk teknologi på Svalbard etter modell fra planene i Nuuk.
- Sikre god og forutsigbar finansiering av Svalbard globale frøhvelv.
Vedtatt av Senterungdommens landsstyre april 2021.