I 2001 ble Statoil delprivatisert og omdannet til et allmennaksjeselskap hvor den norske stat er hovedaksjonær med en eierandel på 67 prosent. Beholdningen forvaltes av Olje- og energidepartementet. Staten som eier skal utøve sitt eierskap på en profesjonell og forutsigbar måte, også gjennom skiftende Regjeringer. Samtidig har staten som eier mulighet til å gripe inn og sette rammer og mål for driften i landets største selskap. Det er en mulighet som har vært lite brukt, og staten har i praksis blitt en passiv eier av selskapet, som i 2018 skiftet navn til Equinor.
I nyere tid har det kommet fram store skandaler i Equinors utenlandssatsiger, både med tanke på penger som har blitt borte og klimafiendtlige investeringer. Blant annet solgte daværende Statoil seg ut av oljesand-projekter i Canada i 2016, ni år etter at de hadde investert to milliarder kroner. Det endte med et bokført tap på 4,5 milliarder kroner og en stor miljø- og omdømmesmell. I 2011 forpliktet daværende Statoil seg til å betale en kvart million kroner til udefinerte sosiale prosjekter i forbindelse med sin aktivitet i Angola. Penger som en i dag ikke vet hvor har blitt av. På bakgrunn av dette er det på høy tid at staten ved Olje- og energidepartementet utøver en langt mer aktiv eierstyring av selskapet.
Statens 10 prinsipper for god eierstyring av selskaper med statlige eierandeler ligger til grunn som retningslinjer for eierskapet av Equinor. Blant disse finner man at «det skal være åpenhet knyttet til statens eierskap i selskapene» og at «eierbeslutninger og vedtak skal foregå på generalforsamlingen». Ledelsen og styret i den enkelte statseide bedriften skal i hovedsak styre selskapenes daglige drift, og eieren (staten) skal i liten grad blande se inn i dette. Det er likevel sentralt at også eieren skal kunne komme med både generelle føringer og forventinger gjennom generalforsamlingen.
Gjennom eierskapet i Equinor skal det norske folk kunne være trygge på at fellesskapets penger blir forvaltet til det beste for samfunnet. Slik som Equinor en gang var en viktig motor for å sikre at landets oljeressurser kom folket til gode, må selskapet i dag bli en viktig motor for den grønne omstillingen i Norge. Et aktivt eierskap av Norges største selskap, vil ikke innebære at staten skal blande seg inn i den daglige drifta og detaljstyre. Derimot betyr det at det blir lagt rammer og sendt tydelige signaler for hvilken retning den norske staten ønsker at selskapet skal ta. En retning som må være etisk, klimavennlig og til det beste for det norske samfunnet.
Senterungdommen mener at:
- Staten ved Olje- og energidepartementet må utøve en langt mer aktiv styring av Equinor i form av tydelige og langsiktige retningslinjer gjennom generalforsamlingsvedtak.
- Klima- og miljørisiko og etiske hensyn må ligge til grunn som retningslinjer ved nye investeringer fra Equinor, både i Norge og i utlandet.
- Fornybarandelen i Equinor må økes jevnt slik at olje og gass på sikt ikke blir selskapets hovedaktivitet.
- Staten må beholde sin eierandel på 67 prosent i Equinor.
- Stortinget må ha innsyn i Equinor sin aktivitet for å kunne utøve en godt forankret eierstyring.
Vedtatt av Senterungdommens Landsstyre oktober 2020.