I etterkrigstiden har verdensrommet blitt en stadig større arena for stormaktsrivalisering. I starten var rivaliseringen preget av prestisje, heller enn militær slagkraft. Samtidig utgjorde muligheten til å sende mennesker og teknologi ut i verdensrommet en ny militær trussel. Dette var også bakgrunnen for romtraktaten som trådte i kraft i 1967. Den slår fast at ingen stater kan gjøre territorielle krav i verdensrommet og forbyr utplassering av atomvåpen og masseødeleggelsesvåpen i verdensrommet. Avtalen har imidlertid ingen bestemmelser om andre typer våpen. Det gjør at konvensjonelle våpen i praksis er tillatt i verdensrommet. Ethvert objekt som sendes mot jorden fra verdensrommet vil treffe bakken med enorm kraft, og alle objekter kan derfor potensielt brukes som våpen. Aktører kan også bruke våpen til å ta ut enkelte eller flere satellitter og dermed skaffe seg selv en større oversikt og bedre kommunikasjonsmidler enn en tenkt fiende. Norge og våre allierte har utstrakt bruk av satellitter både til militær og sivil bruk, noe som gjør oss sårbare mot denne typen romvåpen.
Verdensrommet blir tilgjengelig for stadig flere, også i økende grad kommersielle aktører. I Europa bygges det ut flere romhavner, og den første europeiske romhavnen åpnet på Andøya i november 2023. Andøya Spaceport kan spille en viktig rolle for å sikre det norske forsvaret tilgang til infrastruktur til oppskyting av satellitter, når tilgangen på denne infrastrukturen blir stadig mer presset. At verdensrommet blir mer tilgjengelig vil også kunne øke presset på verdensrommet, som allerede er utsatt for blant annet romsøppel.
Vi har også de siste åra sett en økt militarisering av verdensrommet. NATO erklærte romdomenet som et eget opresjonsdomene på lik linje med land, sjø, luft og cyberspace i 2019. USA oppretta i 2019 en egen forsvarsgren for verdensrommet. Også Russland og Kina har aktive romfartsprogram for både militære og sivile formål. I denne konteksten er det viktig at Norge også øker fokuset på verdensrommet. Vår geografiske plassering er godt egnet for bruk av verdensrommet. En styrking av Forsvarets romsikkerhet og rombaserte overvåkningskapabiliteter vil derfor være et godt bidrag til forsvaret av våre territorier og allierte.
I dag er det begrensede internasjonale retningslinjer for bruk av verdensrommet. Dette utgjør en trussel for bærekraftig bruk av verdensrommet. Dette utfordrer i tillegg internasjonal stabilitet og sikkerhet, ettersom vi mennesker er avhengige satelittfunksjoner, som overvåking og kommunikasjon. Det internasjonale lovverket for bruk av verdensrommet fremstår derfor som utdatert og svarer ikke på de utfordringene som dagens rombruk har.
Senterungdommen mener at:
-
Kunnskapen om romdomenet må styrkes innad i Forsvaret, samtidig som det må satses ytterligere på rombaserte overvåkingskapabiliteter
-
Forsvaret må øke fokuset på romsikkerhet
-
Norge må være en pådriver for bedre internasjonale avtaler om retningslinjer og sikkerhetsstandarder for bruk av verdensrommet.
-
Utplassering av alle typer våpen i verdensrommet må forbys
-
Norge skal fortsette å styrke Andøya som et sentralt knutepunkt for sivil og militær romvirksomhet i Europa.
Innsend av Internasjonalt utval
Vedtatt av landsstyret i mars 2024