Stortinget inngikk i 2017 en avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget, med formål om å regulere fisket og styrke laksebestanden i elva. Avtalen har i praksis ført til større forskjeller mellom ulike grupper, og truer norsk selvråderett i Tanavassdraget.
Tanavassdraget er et av verdens største vassdrag med atlantisk laks, og har i mange generasjoner vært viktig for urfolk og grunneiere i området. I dag befinner om lag 70% av nedslagsfeltet på norsk side og 30 % på finsk side, likevel har enkelte finske boligeiere endt opp med eksklusive rettigheter. Etter inngåelsen av avtalen har rettighetshavere på både finsk og norsk side gått sammen mot myndighetene i rettsaker. Senterungdommen mener de folkevalgte i Stortinget må komme på banen og forhandle fram politiske løsninger som styrker norske rettigheter i Tanavassdraget.
Fisket i Tanavassdraget har stor betydning for lokalbefolkningen og deres kulturelle bakgrunn, og er blant de siste store laksevassdragene som fortsatt er relativt upåvirket av annen menneskelig aktivitet enn fiske. Bærekraft og bevaring må stå i fokus, i et land og en verden der stadig mer natur raseres. Folkevalgte har et overordnet ansvar for å forvalte ressursene våre klokt, slik at framtidige generasjoner skal kunne nyte godt av naturen og naturressursene som finnes i Norge.
I sentrale deler av forhandlingene om Tana-avtalen, fikk ikke lokale representanter delta. Senterungdommen mener lokale representanter vet best hvor skoen trykker, og at det vil være viktig å innføre kommunal vetorett innen naturforvaltning for å sikre lokale interesser og en bærekraftig forvaltning av ressurser i framtida. Tana-avtalen slik den ble vedtatt av et borgerlig flertall i Stortinget i 2017, er ikke bærekraftig og svekker norsk selvråderett i eget territorium.
Senterungdommen vil derfor at:
- Stortinget fundamentalt reforhandler Tana-avtalen
- Lokale representanter og interesseforeninger blir hørt og får delta i forhandlinger som angår deres lokalsamfunn.
- Lokale aktører må i mye større grad enn i dag ha myndighet til å ta nødvendige grep ved framtidige pukkellaksinvasjoner og skal kompenseres for arbeidet
Vedtatt av sentralstyret oktober 2021