Heimevernet (HV) er også betydelig svekket. Regjeringen har ikke klart å fylle opp områdestrukturen, og HV trenger drastisk flere øvingsdøgn og oppgradering av materiell. Regjeringa forslår i langtidsplan ei dramatisk nedbygging av heimevernet.
Senterungdommen ønsker en langtidsplan som styrker og moderniserer både Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Ei styrking av disse er nødvendig for at Norge skal være i stand til å forsvare seg ved en potensiell krig eller konfliktsituasjon.
De siste årene har vi opplevd økt militær aktivitet nær Norges grenser. Forsvarets mest sentrale oppgave er gjennom sin tilstedeværelse å forhindre krig og konflikt i Norge. Norges Forsvar må bevilges de midlene det trenger for å sikre våre grenser, hevde suverenitet over våre land- og havområder samt være såpass utrustet med defensive kapasiteter at enhver potensiell fiende vil tenke seg om to ganger før han vurderer å krenke vår suverenitet.
Nordområdene er uten tvil landets viktigste utenrikspolitiske interesseområdet på grunn av beliggenhet og ressurser som finnes i området. Dette ligger ikke til grunn når forsvarets kapasiteter og struktur utformes. For å sikre norske interesser, er det nødvendig at våre militære kapasiteter er tungt tilstede. Senterungdommen ser med bekymring over at langtidsplanen (LTP) flytter tyngdepunktet av den samlede, militære aktiviteten ut av nordområdene.
Norge står ovenfor store utfordringer og potensielle trusler i de kommende årene; hybridkrigføring, suverenitets krenkelser og trusselen av omfattende koordinert terror er bare noen av dem. Flere kvinner og menn med forsvarskompetanse over hele landet vil betydelig styrke samfunnsberedskapen i lys av slike trusler.
I forsvarssjefens fagmilitære råd, rådde han at budsjetter skulle økes med 2,7 milliarder for 2017 og deretter med 3 nye milliarder hvert år de 3 etterfølgende år. Dette ville gitt et budsjettnivå i 2020 som er snaut 12 milliarder høyere enn 2015-budsjettet. Regjeringen er i langtidsplanen ikke i nærheten av dette. I perioden 2017 til 2020 vil regjeringer øke bevilgningene med 4,1 milliarder. Senterungdommen mener denne eneste måten å sikre nødvendige investeringer til alle forsvarsgreinene er å følge opp det Norge har forpliktet seg til i NATO, å øke forsvarsbudsjettet slik at det på sikt svarer til 2 % av BNP. Forsvarsjefen sin opptrappingsplan vil være ei rett utvikling frem mot 2020.
Senterungdommen vil at:
-
Stortinget vedtar investeringsplan for alle forsvarsgreiner, inkludert Hæren og Heimevernet. Senterungdommen avviser regjeringen sitt forslag om å utsette investeringer for Hæren og Heimevernet
-
Forsvarsbudsjettet økes slik at Norge innen 2024 når NATO sitt mål om et nasjonalt forsvarsbudsjett tilsvarende 2 % av BNP.
-
Sikre midler til artilleri, kampluftvern, oppgraderte stridsvogner og kommando- og kontrollsystem i Hæren
-
På sikt øke HV til 50 000 soldater.
-
Forsvarssjefens anbefaling av å etablere en selvstendig mekanisert stridsgruppe på Porsangmoen iverksettes.
-
Vedtatt videreføring av hovedbase og 339-skvadron på Bardufoss videreføres uten avbrekk, med sikte på at helikoptrene overføres Hæren, med fortsatt drift av Luftforsvaret.
-
Fortsatt tilstedeværelse av ledelse og operativ Kystvakt og Orion i nord
-
En delt løsning mellom Andøy og Evenes hvor Andøya flystasjon opprettholdes base for den overvåkingskapasiteten vi også skal ha i framtida, med dagens maritime overvåkningsfly og etter hvert en ny generasjon MPA-fly.
-
Sjøheimevernet styrkes og Kystjegerkommandoen videreføres, for bedre å ivareta landets nærkystforsvar.
-
Opprettholde Alliert treningssenter ved Åsegarden leir i Harstad
Vedtatt av Senterungdommens landsmøte 6. november 2016.