Myanmar har siden 1948 vært preget av borgerkrig mellom sentralmyndighetene og ulike etniske minoritetsgrupper, dette gjør det til kanskje verdens lengstlevende borgerkrig, en konflikt som har strukket seg over syv årtier, med ingen umiddelbar ende i sikte.
Myanmars sentralmyndigheter har blitt styrt av en militær junta fra 1962-2011, også kjent som Tatmadaw. Militærdiktaturet har opprettholdt en jernhånd over landet, nasjonalforsamlingen og i det øvrige myndighetsapparatet, dette til tross for overgangen til et såkalt sivilt styre i 2011. Den demokratisk valgte Suu Kyi ble avsatt i et militærkupp gjennomført av juntaen tidlig i februar 20211 hvor hun senere ble dømt og fengslet etter blant annet en gammel koloni lov.
Bølger med protester i hovedstaden begynte umiddelbart etter kuppet hvor tusenvis har blitt drept eller fengslet av sikkerhetsstyrkene. Militærregimet som nå igjen har full kontroll over landet, er det samme militæret som sanksjonerte og utførte ubeskrivelig vold mot Rohingya befolkningen tidligere, som US Holocaust Memorial Museum har beskrevet som et folkemord. Det advares om et vedvarende trusselbilde for det muslimske Rohingya-folket. Volden og overgrepene fra militæret mot etniske minoriteter har fortsatt og blitt intensivert etter kuppet i 2021. Foruten regelrett likvidering, forekommer voldtekt og tortur hyppig.
Den 24. desember ble 35 sivile drept av militæret, øst i landet, hvor den kristne Karener minoriteten holder til. Blant de drepte var også to Redd Barna ansatte skriver den norske Flyktninghjelpen, som fordømmer angrepet5 Ifølge øyenvitner skal militæret ha drept og brent de sivile og barn og kvinner er trolig blant de døde. Forfølgelsen av minoriteter har vært omfattende, kirker og hjem har blitt brent ned og rettighetsgrupper har i felleskap bedt om handling fra FN.
Norge har aktivt støttet fredsarbeidet i Myanmar over mange år, og har som en del av FNs sikkerhetsråd kommet med en felles uttalelse 10. november som utrykker sterk bekymring over situasjonen i Myanmar.8 Dette ble videre fulgt opp av en felles uttalelse 26. november hvor Norge, Sør-Korea, Australia, New Zealand, Canada, Storbritannia og USA ber Myanmars sikkerhetsstyrker om å umiddelbart stoppe volden de er pådrivere av på tvers av landet.
Vi i Senterungdommen støtter opp om internasjonal solidaritet og mener at internasjonal lov må håndheves. Vi ser også til Hurdalsplatformen hvor det spesifiseres at regjeringen ønsker å benytte medlemskapet i FNs sikkerhetsråd til å styrke folkeretten, og beskyttelsen av sivile og barn sine rettigheter i konflikt og krig. Militærjuntaen har brutt og fortsetter å bryte krigens folkerett på det aller grovest tenkelige vis. Kvinner og barn lider mer enn noen andre under konflikten og volden fra militæret i Myanmar. Som det kommer frem av øvrig fellesuttale Norge var endel av, er det rapportert at juntaen driver med seksuell vold i sine offensiver mot sivile.
Med bakgrunn i dette mener Senterungdommen:
- At det nå er på tide med konkret handling over overgrepene og forfølgelsen i Myanmar, vi ber det internasjonale samfunnet om å handle for å stoppe volden og forfølgelsen.
- At regjeringen og Norge benytter sin plass i FNs sikkerhetsråd til å ta til orde for handling i Myanmar for å stoppe volden mot sivilbefolkningen.
- -At FNs sikkerhetsråd bør vedta å intervenere så fort som mulig for å stanse volden og overgrepene sivile, deriblant minoriteter, blir utsatt for av militærjuntaen.
Vedtatt av Landsstyret januar 2022