Rovdyrkonflikten har stadig blitt mer betent. Helt siden ulven dukket opp igjen i Norge på slutten av 70-tallet har den skapt debatt. I dag har vi en ulvebestand som er langt over de målene Stortinget har fastsatt for forvaltningen. Senterungdommen mener dette er uakseptabelt og at man som et minimum må kunne forvente at stortingsvedtakene blir fulgt opp.
Rovdyr skaper store utfordringer for mange bønder og lokalsamfunn. I store deler av Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland og Trøndelag er utmarksbeite og jakt med løs hund uaktuelt grunnet stor fare for rovdyrangrep. Særlig innenfor ulvesonen har utfordringene vært uholdbare og aktivt beitebruk er snart ikke eksisterende i det som tidligere var store beiteregioner. Dette rammer ikke bare mennesker, men også faunaen i kulturlandskapet lider. 1/3 av de rødlista artene i faunaen vår er helt avhengig av beitedyr for å overleve.
Vi mener matproduksjon må gis forrang foran fredning av rovdyr. Særlig gjelder dette for en ulvebestand vi ikke har et ansvar for i Norge.
Løsninger:
-
Grundig overvåkning og forsvarlig håndtering av nye arter som kommer inn i landet, blant annet grunnet klimaendringene.
-
Forvalting av rovvilt skal inn under landbruksdepartementet for å sikre en helhetlig vurdering av de ulike hensynene. Forvaltingen må i større grad bygge på regional og lokal kunnskap.
-
Jerv, gaupe, bjørn og ørn skal ha klare bestandsmå og skal kunne tas ut raskt for å redusere skader på beitedyr og økonomiske tap.
-
Det skal være nullvisjon for ulv og svartelistede arter.
-
Rovdyrkontaktene må gis tillit til å utøve skjønn i arbeidet med å dokumentere dyr som tatt av rovdyr.
-
Innføre kvotejakt på hav- og kongeørn.