Store forskjeller innad i samfunn skaper ustabilitet og urettferdighet. Norge har historisk vær en viktig bidragsyter i kampen for å utjevne forskjellene i verdenssamfunnet. Det er for å sikre muligheter og rettferdighet til individet, og det er også et viktig bidrag til å forebygge konflikter og utrygghet i verdenssamfunnet. Norge må fortsatt være en bidragsyter for at forskjeller mellom land og innad i land skal bli mindre. Det krever langsiktig arbeid, mer innsyn i forvaltningen av bistandsmidler og en større målretting av bistandsmidlene.
Senterungdommen vil at Norge skal være en tydelig stemme for et mer rettferdig verdenssamfunn. Dette ansvaret ivaretar vi gjennom å være en forsvarer av menneskerettighetene, en pådriver for en rettferdig verdenshandel og en stor bistandsyter. Vi har en moralsk plikt til å stå opp mot stater som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd ovenfor egne innbyggere. Det er viktig at vi arbeider for en rettferdig verdenshandel – folkestyre gjør den beste forutsetningen for gode samfunn, og handelssamarbeider skal ikke innebære suverenitetsavståing. Norge bør, som et rikt land, gå inn i kampen for å løfte folk ut av fattigdom, og styrke arbeidet med nødhjelp og beskyttelse i krig og konflikt.
Løsninger:
-
Norge skal innvilge minst 1 prosent av BNP til utviklingshjelp, og all hjelp skal skje i tråd med FNs bærekraftsmål.
-
Bistand skal være en økonomisk investering uten utbytte. Formålet er ikke å tjene penger på bistanden, men må i større grad dreie seg om mottakerens utbytte av bistanden.
-
Øke andelen bistand som gis i form av mikrolån.
-
Prioritere midler i bistandsbudsjettet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter globalt.
-
Samarbeidet med sivilsamfunn og frivillig sektor innen bistand må styrkes for å sikre langsiktighet i prosjekt og at mindre av bistandsmidlene går til administrasjon.
-
At Norge sletter illegitim gjeld og gjeld som er resultatet av uansvarlige lån.
-
Bistandsbudsjettet skal i all hovedsak brukes i andre land, ikke i Norge. Deler av bistandsbudsjettet kan brukes i Norge i år med store flyktningstrømmer for å sikre effektiv, trygg og god behandling av asylsøkerne.
-
Bedre oppfølging av bistandsmidler.
-
Norge skal legge press på land som forbyr prevensjon.
-
I større grad engasjere og involvere lokale personer i bistandsarbeid gjennom opplæring, rådføring og involvering.
-
Norge skal aldri akseptere brudd på menneskerettighetene, og være en tydelig stemme i FN som tar initiativ til sanksjoner hvor det er et egnet virkemiddel.
-
Norge skal ikke inngå handelsavtaler hvor makt blir fjernet fra folkevalgte politikere eller hvor eiere i enkelte bedrifter sine interesser kommer før bærekraft og rettferdighet.
-
Ha mer åpenhet rundt importert varer, gjennom å offentliggjøre leverandørlistene til kleskjedene og andre forbruksprodukt med virksomhet i Norge.
-
Norge skal arbeide aktivt for gjennomsiktighet i finansnæringen og mot skatteparadis.
-
En del av norske bistandsmidler skal brukes til å satse på klimasmart landbruk og andre bærekraftige løsninger i utviklingsland.
-
Norge skal signere og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen og tilstrebe at flere land gjør det samme.
-
Øke nivået på støtten til humanitær innsats i takt med et stadig økende behov.
-
Øke den direkte støtten til gjeldsletting hos utviklingsland.
-
Styrke Norges ledende rolle globalt i arbeidet for å sikre tilgang til utdannelse i humanitære kriser.
-
Sikre fortsatt økt oppmerksomhet og innsats for beskyttelse og forebygging av seksuell vold.
-
Fryse EØS-midlene til land som systematisk undertrykker mennesker på bakgrunn av seksualitet, etnisitet og religiøsitet.
-
Avslutte forhandlingene i WTOs datahandelsavtale slik de foreligger i dag.
-
Søke tverrpolitiske forklik som sikrer en mer langsiktig finansnisering av bistandsprosjekter.
-
Norge skal avbryte frihandelsforhandlingene med Kina. Vi skal ikke forhandle om en slik avtale med Kina før dere respekterer menneskerettighetene.
-
Redusere mål og rapporteringskrav for norsk bistand.